En hyllest til bursdagsbarnet!

Idag blir eldstejenta mi 4 år. Helt ufattelig at det allerede er 4 år siden jeg lå og strevde for å få lillejenta til verden. Hun var en gjenstridig liten tulle og ble tatt med keisersnitt 08.10.06 kl: 23.45. Minnet om første møte er fortsatt levende som om det var i går og bare tanken lokker gledestårer frem i øyekroken. Hun var fantastisk da og er like fantastisk nå. En vittig liten frøken med mange gode kommentarer på lur. Her om dagen fikk hun litt for lite oppmerksomhet. Hybelkaninene hadde råttet seg sammen og var i ferd med å overta hele huset. Jeg var simpelthen nødt til å ta meg av mine husmorplikter og støvsuge, vaske gulv og brette klær. Dette fallt ikke i god jord og jeg fikk passet påskrevet. "Mamma, eg e så glae for at eg ska te mormor seinere for du e skikkeligt kjedelige - men eg elske deg og e glae i deg altså!". Godt og vite at hun er glad i meg til tross for mine feil og mangler. Jeg lo godt. Jeg tror jeg kunne ha skrevet bok om jeg noterte alle gullkornene hun kommer med hver dag. 

Ronja går i en privatbarnehage her på Figgen og idag fikk hun en kjemefin krone og ble malt i ansiktet. Hun var helt i hundre da hun kom hjem. "Mamma, Hanne malte navnet mitt for eg hette det og 4 for eg e så gammale og hjerta bare for det e sånn det e i barnehagen". Kjempekjekt at barnehagen gjør så stas på de som har bursdag. 

Da Ronja ble født var jeg så full av kjærlighet og tanker som bare en nybakt mor kan være og jeg skrev denne teksten til henne: 

Den dagen jeg fødte deg forsvant mitt sikkerhetsnett, en usikker fremtid lå for mine føtter. Spent, engstelig, stolt og uendelig lykkelig foldet jeg mine armer rundt den lille kroppen din. Du var så nydelig. Tanken på vårt første møte ansikt til ansikt rører meg dypt den dag i dag. Følelsen av å se deg for første gang var ubeskrivelig. Jeg kunne ikke slutte å se på deg og steilte når noen prøvde og hente deg for at jeg skulle få hvile litt. Du var allerede en del av meg. Jeg har ofte sagt at når noen tar deg fra meg er det som om jeg mister en del av meg selv. Jeg kan holde deg i armene mine hele dagen men likevel lengte meg syk det øyeblikket jeg slukker lyset for deg om kvelden.

Du er mitt mesterverk og mitt ett og alt.

Du er min lykke og min bekymring

Det vil komme dager hvor du forakter mine beslutninger og synes jeg er en utålelig mor. Men det skal du alltid vite, jeg vil alltid ta enhver beslutning med hele mitt hjerte. Og av hele mitt hjerte vil jeg ta de valgene jeg mener er best for deg. Og selv om du kanskje vil hate meg for det i øyeblikket håper jeg du vil elske meg for det senere.

Hvor mye jeg elsker deg vil du aldri forstå. Ikke før du får ditt eget barn. Den dagen vil du kjenne kraften av den ubetingede kjærligheten en mor har for sin datter.

Du er min engel, mitt barn og min lykke!

 Ha en god dag alle sammen!

Klem